Dagene har vært så travle i det siste. Så travle at det har blitt liten tid til lek og moro, men gjett hva?! Jeg har fått meg yo-yo! O lykke! Hadde glemt hvor fantastisk der er! Enda jeg fikk den i går har jeg allerede flere ganger tatt på meg jakken for å dra en eller annen plass, og der lå den i lomma. Det har vært litt kjedelig å gå i det siste, siden jeg ikke finner laddern til ipod´n, men nå snakker vi andre boller :D
Det tok ikke lange tiden å finne tilbake yo-yo-formen, en gammel sirkushest glemmer tross alt ikke gamle kunster :-p Akkurat nå øves det iherdig på the sleeper, som er helt grunleggende for å gjøre flertallet av andre striks, som for eksempel "gå tur med hunden", eller andre fænsi triks.
For å utvide min kunnskap om yo-yo triks googlet jeg, og fant til min store overraskelse ut at yo-yo har eksistert i flere tusen år! Bildet til venstre under viser et terracottakunstverk som er fra 440 år f.kr.! Bildet til høyre er fra 1791, men da het yo-yo´en bandalore. Jajamensann, også jeg som trodde det bare var en farsott på 80-tallet...
Men så til poenget: Bortimot alle som har sett yo-yo´en min har villet prøve, og det har mildt sagt vært vanskelig å få den tilbake. Det må jo bety noe. Jeg er ikke så naiv at jeg tror at en yo-yo simpelthen kan gi lykke alene, men hjelpes meg, den hjelper da godt på vei.
